Tre år etter

Tre år har gått. Tre år siden jeg tok valget som forandret livet mitt. Jeg var fast bestemt på at det nye verktøyet og jeg skulle bli et godt team. Det ble vi. 

Det er ikke så mye å tilføye i forhold til oppdateringen "To år etter". Alt går fortsatt like fint. Ingen komplikasjoner, bortsett fra noen tøffe førsteuker (finnes i innlegg fra 2011). Vekten har stabilisert seg, BMI 22,6. Vekten har en variasjon på ca. 2 kg. Dersom jeg ikke passer på å spise regelmessig kan jeg øke litt i vekt, så da må jeg regulere meg tilbake til flere måltider. Jeg merker at jeg har plass til mer mat nå, men holder meg til omtrent like mengder som før, likevel.

Jeg tar ingen faste medisiner mer. Det kunne jeg slutte med ganske raskt etter operasjonen. Jeg trener 1-3 ganger i uken, og det er godt å kjenne at kroppen fungerer. Jeg trente som overvektig også, men det er helt klart forskjell på opplevelsen før og nå. Jeg har til og med blitt en jogger. S E I E R !

Jeg holder meg fortsatt unna de største sukkerbombene, og jeg savner det ikke i det hele tatt. Det er bare deilig at det er et avsluttet forhold. Det som før har skapt meg så mange problemer. Akkurat det var - for meg – den klokeste avgjørelsen jeg tok som nyoperert; at kroppen skulle få hvile fra sukkerbombene (godteri, bakverk, kjeks, desserter, kaker) noen måneder etter operasjonen. Etter at det verste suget hadde gitt seg, så kjente jeg hvor fantastisk deilig det var og ikke ha noe forhold til det. Jeg spiser snacks og nøtter, da det aldri har vært et stort problem å forholde seg til. Jeg må - som uopererte - passe på at det ikke blir for mye snacks, for da øker vekten.

Kaffe latte med soyamelk og kanel er for øvrig den beste kosen jeg kan få. L Y K K E !   

Jeg er glad for at jeg var modig nok til å ta det valget jeg tok.
Jeg er takknemlig for verktøyet jeg "fikk".
Jeg er lykkelig over et lettere og friskere liv.
Jeg er stolt av meg selv for at jeg fra første dag tok grep.
Jeg er stolt for at jeg fortsatt holder vekten, for nå er det min egen innsats som gjelder.

Dersom dette er noe du vurderer, bruk tid på avgjørelsen din. Jeg har kun positive erfaringer, men det er viktig å huske på at ikke alle er like heldige. Det kan oppstå komplikasjoner, både under operasjonen og i tiden etterpå. Det viktigste rådet jeg kan gi, er at du starter endringene helt i starten. Jeg kan ikke si det ofte nok. I begynnelsen vil du gå ned i vekt uansett hva du spiser. Også om du spiser sukker og finner ut at du tåler det fint. Men, det kommer en dag du skal greie å opprettholde vekten selv. Man kan fint spise seg overvektig igjen, selv etter et slikt inngrep. 

Dersom du velger operasjon: 

Ta grep fra starten. Du får ikke en bedre mulighet enn denne.

Jeg kjøpte min operasjon hos Aleris i Oslo. De kan dette. Jeg har kun fine ting å si om Aleris og de som jeg har vært i kontakt med der.  

 N o r m a l v e k t i g - et deilig ord!

"Det er umulig", sa stoltheten.
"Det er risikabelt", sa opplevelsen.
"Det er meningsløst", sa fornuften.
"Gi det en sjanse", hvisket hjertet.
  

♥

Jeg er glad jeg gjorde det. Ga det en sjanse. Og grep den.

 

To år etter

Jeg har blitt oppfordret til å komme med en oppdatering. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde denne bloggen, men selvsagt skal jeg oppdatere.

Jeg lever! Jeg er fortsatt normalvektig! H a p p y f e e t!
 

 


Livet mitt er som det var ved forrige oppdatering. Jeg har aldri noengang hatt det så bra som de siste to år, når det gjelder mat, kropp og psykisk/fysisk helse. Jeg har ingen komplikasjoner i det hele tatt, utenom de første tøffe ukene, men da også visste jeg det ville bli bra. Nå skal det også sies at jeg har gjort, og fortsatt gjør, min del av jobben. Fra dag en har jeg vært mitt ansvar bevisst. Jeg skal aldri bli tjukk igjen. Bedre sjanse enn dette ville jeg aldri få, var min tanke før operasjonen. Jeg er veldig klar over at man fint kan spise seg opp igjen, selv etter en GBP. Det er bare et verktøy. Jobben må vi gjøre selv.


Jeg vet ikke hvordan kroppen min vil reagere på store mengder med sukker, for jeg har de siste to årene ikke prøvd. Jeg trives best uten de største sukkerbombene. Kropp og sinn har mer ro. Og dette kommer fra en tidligere sukkerjunkie. Så det går an. Jeg sier ikke at dette er løsningen for alle. For de aller fleste vil en god balansegang fungere veldig fint.

Jeg spiser fortsatt hver 2./3. time jeg er våken. Dette er helt perfekt for meg og min kropp. Mengdene jeg spiser er stort sett de samme som de siste to år. Det er helt tydelig for meg at matglede ikke har sammenheng med matmengde.

 


Livet er fint. Jeg ville gjort det igjen uten å nøle. Jeg vet at ikke alle er like heldig som meg, så man må undersøke godt for man tar valget. Tenke seg godt om. Mitt beste råd; start forandringen med en gang. Glem aldri at det er du og verktøyet som er et team. Og til sist, etter en tid, så er det bare deg selv du kan stole på. Da er det viktig at du har innarbeidet ny hverdag.

126,82 % av overvekten er borte. BMI 21,5. Vekt stabil, varierer med 1 til toppen 3 kg.  Jeg må passe på å få i meg nok mat og proteiner, hvis ikke går jeg ned i vekt.

Sender gode tanker til fine folk på Aleris. I tillegg gir jeg meg denne gangen også en klapp på skuldra; godt jobbet, Kjolejenta! Jeg er ikke lenger redd for å bli tjukk igjen. Nå - etter to år - føler jeg at jeg kan rope: JEG VANT!

 

  

PS! Kjolejenta har forresten blitt veldig glad i jeans og... 

Hurra - jubileum

I går, 22. august, var det 1 år siden jeg vandret i gangene på Aleris i Oslo. Det har gått så fort, og det har skjedd så mye. Jeg begynte mitt nye liv den dagen. Jeg hadde noen tøffe første uker, hvor jeg strevde med å få i meg det jeg skulle, men jeg hadde en visshet inni meg hele tiden om at det ville bli bra. En periode var all energien min borte fra kroppen min, men etter ca 6 uker gikk det straka vegen rett opp. :-)

Jeg har ikke følt at jeg har vært på slankekur dette året, ikke i det hele tatt. Selv om jeg ikke har spist/spiser alt det jeg spiste før operasjonen (mitt valg), så har slanketanken vært helt fraværende. Det er fordi jeg var fast bestemt, helt fra starten av, at jeg forandringene skulle starte fra dag 1. En bedre sjanse enn dette ville jeg aldri få, derfor skulle jeg gripe den. Og det gjorde jeg. Kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner en eneste ting fra livet mitt som det var før operasjonen. Jeg har bare fått så uendelig mye mer.

Jeg er nå, som 40-åring, i den beste form jeg noensinne har vært i. Jeg har alltid likt å trene, men det kan ikke sammenlignes med hvordan det er å trene som normalvektig. Jeg har blitt en jogger, og det er en stor seier. ♥ Jeg trener 2-4 ganger pr uke, veksler mellom jogging, dansetimer og gruppetimer med styrke. Elsker å bruke kroppen, svette, ta meg skikkelig ut. Også når det er ferie. Det hører liksom til nå. Jogging er så suverent, fordi det kan gjøres overalt. :glis:

Jeg digger mitt nye liv. Sånn er det. Digger!
Små måltider hver 2./3. time, all den tid jeg er våken. Perfekt. Det har jeg også prøvd mange ganger før, men ikke fått det til over lengre tid. Nå har jeg fått det til i ett år. Nå har det blitt meg. Rett og slett. Kroppen min liker det.

Verktøyet mitt og jeg er et superteam, vi har jobbet så bra sammen dette året! Verktøyet har gjort sin del, og jeg har gjort min. Jeg håper det har gitt meg grunnlaget til at vekttapet er varig denne gangen. Utenom stabiliseringskiloene som antagelig kommer etterhvert, da.

Jeg sender gode, varme tanker til Aleris, og i tillegg gir jeg meg selv en god klapp på skuldra.

Normalvektig! ♥

118,90 % av overvekten borte.

Status etter 6 måneder

* 93,92 % av overvekten borte
* 2 små kilo igjen til normalvekt
* Frisk fra mageproblemene som har fulgt meg i mange år
* Tar ingen medisiner mer, bare vitaminer
* Jeg har tatt verktøyet mitt i bruk, og jobber sammen med det
* Har blitt en jogger - for en seier!

Kjolejenta har tatt plass i seg selv igjen.
Dette er det beste jeg har gjort for meg selv.

Takknemlighet.

Nytt liv

nytt liv

lettere liv

godt liv

kritikerne sier:

operere i friske organer, ikke bra

jeg sier:

hvorfor føler jeg meg friskere og mer normal enn noen gang da?

borte er mageproblemene

tilbake til livet

friskt liv

S t a t u s  

15 uker postoperativt

* 75,68 % av overvekten er borte

* Spiser hver 2. - 3. time hele døgnet jeg er våken

* Søtsuget er borte, det som var min største fiende

* Kroppen har en fysisk ro i seg, er det slik en nullstilt kropp kjennes ut?

* Angrer ikke - skulle gjort det før

* Har det veldig, veldig bra

Praha

Dit skal jeg tilbake. Vakkert, stemningsfylt, folkeliv, shopping!, god og billig mat, god og billig drikke (jeg drakk ikke alkohol, da det er for kort tid etter operasjonen), annerledeshet. Vi bodde på et fint og sentralt hotell. Det ble mye gåing, mye shopping og litt for lite kultur. Vi var seks jenter på tur, så det ble mye skravling og latter (noe som ikke var populært på restauranter og kafeer). Finfin tur! ♥

 

Det gjorde meg ingenting at jeg spiste når de andre ikke spiste, jeg spiser jo "hele tiden". Hadde med knekkebrød, proteinbarer, proteinkjeks. Gjorde meg heller ikke noe at de andre spiste alt mulig som jeg ikke spiste, tre-retters f.eks., det har ikke jeg plass til. Det eneste jeg savnet var rødvin, men det gikk mye bedre enn ventet det også. Må vente til jeg er 3 måneder postoperativ før jeg drikker alkohol.

Det beste av alt: Dette er den første turen jeg IKKE har hatt magetrøbbel som en slitsom og ødeleggende faktor. Ingen oppblåshet i magen, ingen stadig orientering om hvor do er, ingen magesmerter og ingen diarè. Ingen akutt reaksjon etter måltider som gjorde at jeg måtte løpe til nærmeste do. FANTASTISK! Jeg hadde nemlig mageproblemer før operasjonen. Uforutsigbare, slitsomme mageproblemer.

Hjerter

Fine dager

l y k k e

subst. m/f entall lykke ( lykken / lykka) ['lykə]

1 dyp følelse av glede og tilfredshet, harmonioppleve lykke

2 det at tilfeldighetene/skjebnen er med en, hellprøve lykken

adj. lykkelig ['lykəlɪ] ( a2)

1 med dyp følelse av glede og tilfredshetet lykkelig menneske

2 gunstig heldig

Filmen hadde en lykkelig slutt.

(Bildet er fra Google)

Lykke!

Dagene blir bare bedre og bedre ♥

Hurra

Jeg har i dag hatt min  b e s t e  dag siden operasjonen
Jeg ser lyset klart og tydelig der fremme
Nå er jeg på vei dit jeg visste jeg ville komme
Jeg er så glad!

Om å skrelle bort lag for lag

Rart
Et lag er skrelt av meg
Jeg blir enda mer berørt, sårbar, følsom enn vanlig
Hele følelsesspekteret forsterkes 
Jeg er på en måte 'naken'
Naken i sjela

41,64 % av overvekten er borte på fire uker
Hodet skal jo også være med
Så da er det kanskje ikke så rart likevel?

Jeg føler meg lettere i kroppen
Annerledes, men samtidig på vei til å bli den jeg egentlig er
Glede, men også skummelt på en rar måte

Jeg ser meg selv i speilet
Litt blek og noe herjet
Men det er et håp i øynene
Det gjør godt det
Nå er jeg der igjen, det BLIR bra, jeg vet

Trist som faen

For første gangen på snart fire uker har brøkdelen av en tanke ramlet i hodet mitt.
Angrer jeg?
Uansett den tøffe tiden jeg hadde i begynnelsen, har aldri tanken streiket meg.
Før i dag.

Det er sikkert mye som ligger til grunn for det. Jeg er forkjølet og pjusk.
Dårlig mat/drikke-dag i går. Enda dårligere mat/drikke-dag i dag. Får ikke i meg særlig.
Kvalm. Spiserøret/halsen plager vettet av meg. Ubehag. Bobler. Gjør meg enda mer kvalm.
Tungt å puste. Jeg må bøye halsen bak og se opp i taket for at det skal lette litt.

Ingenting frister. Jeg blir enda kvalmere av tanken på mat.

Så kommer de tunge tankene smygende. Er det sånn det skal bli?
Skal hverdagen bli en evig kamp?
Mot kvalme, dårlig matlyst, bobling og ekkelhet i spiserøret?
Neida. Jeg vet nok til å vite det blir ikke sånn når man kommer over kneika.
Det går sånn opp og ned for tiden, at jeg blir sliten av meg selv.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Legg meg i dvale og gi meg mat og drikke intravenøst, takk.

Jeg syter nå, jeg vet.
Trist som faen i øyeblikket. Det er sannheten.
I morgen skinner sola igjen, håper vi.

Sol

Ikke ute, det regner
Men inni meg er det litt sol i dag
Det er fint

Opp og ned

Min dag pr tiden:

Drikke
Så vente 10 minutter
Mat
Bruke minst 20 minutter på måltidet
Vente 30 minutter
Drikke frem til neste måltid
Vente 10 minutter
To timer etter første måltid er det mat igjen
Vente/drikke/vente/mat/vente/drikke

Samme rutine til jeg legger meg

Jepp, det jobber jeg med nå

Skal si det går opp og ned i Kjolejentas verden
Litt småtrist i dag
Vært småkvalm i hele dag
Vil ha energi!
Vil ikke bli sliten av å dusje, sortere skittentøy, gå en liten tur med låne-hunden
Vil gå på jobb (evig dårlig samvittighet for å være borte), vil trene, vil gå i marka

Men - det kommer seg nok snart
Plutselig er jeg tilbake både her og der

En gledens dag

Jeg har i dag startet på moset periode
Det vil si at jeg kan spise mat, vanlig mat
Bare den tygges veldig godt
Mat i alle måltider
Suppe skal jeg ikke spise på 100 år

HURRA

Jeg gleder meg til å få fylle opp lagrene i kroppen
Jeg gleder meg til energi

Dette blir en prøve/feile-periode
Jeg må finne ut hva kroppen aksepterer og ikke
Spennende tid

HURRA for rutiner og måltider med tyggbar mat

Jeg er så glad, så glad

S T O R T

Det er så stort dette jeg har vært med på
Ofte overveldes jeg helt av følelser
Tårene starter bare å trille
Det ramler ned i meg
Veien frem til avgjørelse
Forventningen i ventetiden
Alle tankene
Roen jeg hadde rett før
Redselen jeg fikk i operasjonssalen
Lettelsen etterpå
Alle forandringene

Det er så stort
Jeg har fått et verktøy
En ny grunnlinje
En ny sjanse
Jeg skal ta vare på verktøyet
Jobben må jeg gjøre selv

For et følelsesmenneske er dette mye å ta inn

Det har blitt noen tårer, ja
Tårer av glede
Tårer av overveldelse
Tårer fordi jeg er så rørt
Tårer for problematisk væskeinntak
Tårer for omsorg jeg mottar
Tårer av forundring over en kropp som endrer seg
Tårer og latter, samtidig

Rare Kjolejenta

Det er så stort det jeg har vært med på
Dette er for resten av livet
Heldigvis

Den fine dagen med overraskelse på seg

Den fine dagen jeg fikk bud på døren med overraskelse fra tre fantastiske jenter på jobben. Jeg ble varm og rørt langt inn i hjerterota. Virkelig. Så personlig, og så omtenksomt.

Jeg har vært hos legen hvor jeg fjernet agraffene (stifter). Alle slapp så fint, uten at jeg merket noe særlig. Bortsett fra en. Den sto skjevt, slik at de fikk den ikke ut uten å ta med hud. Arrene ser veldig fine ut sa de som forstår seg på det. Har nå tapet arrene, det skal hjelpe til å få penere arr.

Etter operasjonen fikk jeg munnsopp, noe som kan skje. Fikk medisin. Nå - to uker etter - er det like ille. Fikk ny medisin. Jeg tror det er pga soppen jeg har problemer med inntaket og. Håper det blir bra nå. Hele tungen er full av hvitt tykt belegg, det kjennes innimellom som jeg skal kveles bakerst på tungen, som om det vokser oppover. Beklager detaljene. :p 

Etter en gastric bypass er det mange som plutselig er kvitt flere plager. Og da mener jeg plutselig, som i dagen etter. En i min gruppe ble kvitt diabetesen sin. Selv har jeg gått på medisin for høyt blodtrykk. Blodtrykket har vært normalt fra dagen etter operasjonen. Har ikke tatt en eneste tablett.

Moset periode starter bittelitt på torsdag. Jeg kan ikke uttrykke med ord hvordan jeg gleder meg til det. Jeg har fått lov til å tyvstarte med eggerøre allerede nå, for jeg har problemer med å få i meg noe.

Det har vært to tøffe uker, det må jeg innrømme. Men man står i det, og man vet at ting blir bra til slutt. Jeg var forberedt på tøff førstetid, men det er noe annet å kjenne det på kroppen.

Jeg har gått ned 10 kg på to uker. Voldsomme greier.

Moset mat, ja. I to uker. Det er jo tilnærmet vanlig mat, bare at det må moses/tygges godt før det går ned i den nye, lille pinglemagen. Det blir en spennende tid. Det blir som en baby det, smake alt på nytt for første gang igjen.

* Hva tåler jeg?
* Har smaken forandret seg? (Det skjer)
* Blir jeg en som får dumping?
* Hva vil jeg dumpe av?
* Hvordan vil jeg dumpe?
* Hvilke matvarer vil være problematisk for meg med hensyn til å sette seg fast i skjøten?

Fiiin høstdag i dag. Snart håper jeg å være full av energi og like blid som før. Pr i dag er jeg hormonell som bare det, gråter av Idol til og med. Operasjonshormoner. Jeg var lettrørt fra før, men nå skal det lite til, altså. Tenåringen min er lettere oppgitt.

Kjolejenta gleder seg til å bli seg selv. Hun har mer eller mindre vært i hi de siste to ukene, og bare kavet seg fremover i tåke. Men plutselig er jeg der. Jeg kjenner det på meg. <3

Ståa

Sliter fortsatt med væskeinntak, det har gått feil vei de siste to dagene
Det må skje en forandring der
Bra ting; gikk tur i dag
Svimmel og ør og pensjonisttempo
Liten tur
Men tur!
Det gjorde utrolig godt for psyken
Målet fra nå er å få til en liten tur hver dag
Aktivitet og proteiner er viktig for ikke å miste så mye muskelmasse
Proteiner blir det for lite av for min del, i denne flytende perioden

Om seks dager skal jeg bytte ut det ene flytende måltidet til most middag
Herreminhatt, sier jeg bare
Ser for meg potetmos og mosa kræsja kjøttkake
Jubel!

Minus 8 kg på 1 uke og 4 dager
Det er ikke så rart jeg føler meg tappet?
Jeg synes det er skremmende mye på så kort tid
Som om kroppen har fått sjokk
Og det har den jo, i grunn

Det er tungt i denne fasen
Angrer ikke i det hele tatt
Men det er tungt
Så ærlig må jeg være
Heldigvis vet jeg flere som har gått veien før meg
Derfor vet jeg at også jeg vil jeg komme gjennom lyset
GLEDES! 

Tung dag

I dag har dagen vært t u n g
Slapp
Sliten
Hormonell
Vekttap og underernæring
Drikk, drikk, drikk
Hele tiden
Jeg har lyst til å sove i ei uke
Venflon med intravenøs væske - sove søtt

Jeg visste dette ville komme
På forhånd hadde jeg skrevet et avsnitt i notatboken min
"Ved vanskelig førstetid"
Med viktige punkter å huske på
Den måtte jeg ta fram i dag
Godt å se det svart på hvitt

Men det blir bra
Jeg vet det blir bra
Snart

Min nye flytende hverdag

Flytende - fordi jeg er i flytende periode
Alt jeg inntar skal ha konsistens til å kunne passere et sugerør

Vanskelig å få til nok væskeinntak
Slapp
Trenger en hvil etter morgendusjen, hihi
Men det kommer seg

Mye nytt å bli kjent med
Foreløpig en heldagsjobb
Nok væske
Hva tåler jeg?
Hva reagerer jeg på?
Stor omstilling for kropp og sinn
Fysisk og psykisk
Glad jeg var veldig forberedt på forhånd

Jeg er SÅ glad for at jeg har gjort det
Jeg vet at det blir SÅ bra
Jeg må bare komme over denne første tiden

De første dagene etterpå

Kvelden før
Tårene satt løst. Veldig løst. Ikke mye søvn den natten.

Operasjonsdagen
Rolig da jeg stod opp.
Ganske rolig da jeg ankom Aleris for EKG.
Rolig da jeg ankom sengeposten.
Rolig i de timene jeg satt der og ventet. Pratet med andre ventende.
Litt urolig/nervøs da jeg fikk beskjed om å skifte og gjøre meg klar for antibiotikakur intravenøst.
Litt betenkt da jeg satt alene på rommet mitt og dinglet med bena fra sykesengen.
Så kom kirurgene, men bare for å si at de skulle spise litt før de hentet meg.
Leste litt i boka mi.
Ba om et hjerte, og ba til Gud.
Kirurgene hentet meg. De trillet sengen og jeg gikk selv. Klump i halsen. Begynte å grine som en unge da jeg kom inn i operasjonssalen og jeg gikk mot korset (vi står delvis oppreist i noe som ser ut som et kors). Masse mennesker. Masse beskjeder hit og dit. Beroligende stemme snakket til meg. Jeg holdt for øynene, ville ikke se. Bare gråt. Tusen millioner inntrykk. Maske på. Enda tok det tid. Så sier en stemme at jeg kommer til å bli borte, samtidig som jeg hører hektiske beskjeder rundt meg. Og borte var jeg.

Våknet på oppvåkningen. Aner ikke hvordan jeg kom meg over i sengen eller inn dit. Apparatet pep hele tiden fordi jeg glemte visst å puste. Kom seg. Kvalm og trøtt. Formen kviknet til. Drakk vann. Og enda mer vann. Men bittesmå slurker. Pinglemage, må vite. Opp og gikk. Gikk/hvilte/gikk/hvilte/gikk. Gikk i trapper, da dette skulle hjelpe på morgendagen. La meg kl 23:00 og sov som en stein til ca kl 5. Etter smertestillende sovnet jeg enda litt.

Dag 1 etter operasjonen
Våknet ganske pigg. Dusj. Havrevelling til frokost. Godt! Så noen timer med informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut og kirurgen. Spiste tomatsuppe – det smakte fantastisk! Vondere og vondere i magen. Luft som beveget seg rundt og presset på så jeg trodde jeg skulle bli gal. At luft kan være så vondt! Ut å gå. Ligge litt. Ut å gå. Vondt. Skarp smerte venstre side. Vanlig. Vi alle hadde det. Strevde meg å få i meg nok væske. Greide det ikke. Føles så fullt. Vanskelig. Fikk en pose væske intravenøst. Sov veldig godt om natten. Våknet i nøyaktig samme sovestilling som jeg sovnet. Ble vekket av sykepleier som kom med medisin. Tanken som dominerte i hodet: Angrer ingenting. Foreløpig.

Dag 2
Utskrives dersom jeg greier 5 dl væske til lunsj. Greide det akkurat. Utskrevet til hotellet. Luft, luft, luft. Fryktelig vondt. Samboeren min hentet meg. Smertene tiltok til kvelden. Føltes fullt i magen. Det bobler oppover brystet. Kan det være vannet? Kom opp i 1,2 l væske. Dette er inkludert supper, proteindrikker og alt. Alt jeg spiser er flytende, selvsagt.

Dag 3
Stod tidlig opp. Tok Fragmin-sprøyta, bare seks igjen. Tok Somac, forebygging av magesår. Har ikke begynt med resten av vitaminene ennå. Venter til jeg kommer hjem. Gikk greit fra morgenen, men utpå dagen begynte det å stoppe seg til i halsen igjen. Bobler. Det hjelper med en dæsj Fun Light i vannet, men det har ikke helt forsvunnet. Gått tur ute. Sovet litt, ble helt gåen. Går frem og tilbake inne i hotelleiligheten her. Sliter med inntak. Har heller ikke lyst på noen ting. Nesten alt lukter kvalmt. Dagen har bestått av vann med Fun Light, tomatsuppe, proteindrikk. Jobber som en helt med å få meg væske. En heldagsjobb, dette.

Aleris var topp. Trygt. De har gjort det før. Det merkes.

Operasjon overstått

Aleris er fantastisk, og jeg angrer foreløpig ingen ting.
Kommer sterkere tilbake. :-)

Ny sjanse

Mandag 22. august stenger jeg døra for alle årene med jojo-vekt i store intervaller.
Jeg setter slåa hardt for.

Gastric bypass.
Det er ingen enkel utvei.
Et verktøy. Ny grunnlinje. Ny sjanse.

Positive tanker

"Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?" sa Nasse Nøff.
"Tenk om det ikke veltet," sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.

Jeg vet

Jeg vet at operasjonen er et verktøy
Jeg vet at jeg ikke blir operert i hodet
Jeg vet at kroppen nullstilles, en gave til kroppen min
Jeg vet at dette er alvor
Jeg vet at jeg ikke aldri mer kan hoppe over måltidene, sånn som jeg gjør i dag
Jeg vet at jeg kan få dumping av mye
Jeg vet det blir fem tøffe første uker
Jeg vet jeg kan møte komplikasjoner
Jeg vet det er vanlig å angre de første par ukene, før det snur
Jeg vet at det er vanlig at vekten stabiliserer seg litt opp etter laveste vekt
Jeg vet at GBP hjelper meg et godt stykke på vei, men at jeg etterhvert må gå resten selv
Jeg vet at jeg må opprettholde dette når virkningen fra operasjonen avtar

Jeg vet at jeg aldri mer skal være en levende jo-jo
Aldri mer jo-jo med så høye intervaller
Tanken gir meg lyst til å krølle meg sammen i fosterstilling og gråte stille
Av lettelse
Fordi jeg vet

54 dager igjen

Dersom alt går som planlagt.
Det kiler i magen.

Tusen takk

Til dere som har kontaktet meg med så mange gode ord:

Tusen takk for støtte. ♥

Dette skal jeg, faktisk

Jeg har bestemt meg.
Min kjære støtter meg 100 %. Det er viktig for meg.
Min far støtter meg. Det er viktig for meg.
Fastlegen min ga meg sin "velsignelse" for et par uker siden. Den trengte jeg.

Jeg har bestemt meg. Virkelig.
Jeg kjenner det, jeg vet det nå.
Det er dette jeg skal.

Først var det uaktuelt
Jeg var kritisk faktisk
Jeg vet ikke når, men en tanke tok bolig med kanskje
Så ble jeg grublende
3 timers søvn en periode, natten ble brukt til tankevirksomhet og lesing på nett

I dag, akkurat i dag, kjenner jeg at jeg vet.
Jeg er ikke i tvil lenger.
Jeg er redd, men ikke i tvil.

Jeg er kommet til veiskillet.

Jeg har bestemt meg.
Jeg skal ta en gastric bypass.
Tårene triller. Dette skal jeg, faktisk.

Dette er ditt liv

Fødselsvekt: Normal.
Frem til skolestart: Normal.
Barneskolen: Overvektig i perioder.
Ungdomskolen: Stort sett normalvektig (men ikke i hodet).
Kjolejenta 16 år: Første slankekur. Uten grunn.
Fra jeg var 16 år til nå (snart 40): Jojo. Har gått opp og ned de samme kiloene mange ganger.

Det er mange år med temaet vekt det.

Kan sirkelen brytes?
Kan GBP hjelpe meg?

Gastric bypass

Ved kikkehullskirurgi blir en stor del av magesekken og en del av tynntarmen koblet bort fra fordøyelses- og næringsopptaksprosessen. Ved hjelp av dette inngrepet oppnås en god vektreduksjon uten at langtidskomplikasjonene blir for store. Over 90% av de opererte vil etter 1-2 år gå ned minst 80% av sin overvekt (vekten over BMI 25) og det er godt dokumentert at dette vekttapet vedvarer. Etter operasjonen er magesekken svært liten og man må spise små og hyppige måltider, tarmen tar til seg mindre næring fra maten og toleransen for fett og sukker reduseres (dumping). Operasjonen medfører også forandring i nerve og hormonsystemene som gjør at sultfølelsen og trangen til å spise for mye reduseres. 80% av pasientene helbredes av sin sukkersyke og mange kan slutte med blodtrykksmedisiner når vekten reduseres.






Hva gjøres med fordøyelsesorganene under operasjonen og hvilke konsekvenser får dette?

Operasjonen har tre virkningsmekanismer:

1. 95 % av magesekken kobles ut, (ingenting blir fjernet), slik at kun 5 % av magen brukes til å ta imot maten man spiser. Dette gjør at pasienten bare kan spise lite av gangen. I løpet av noen måneder vil magevolumet øke noe, men det blir aldri stort. Hvis man spiser for mye av gangen, vil en føle ubehag i magen.
    
2. Første tredjedel av tynntarmen kobles ut slik at fordøyelsen kun foregår i nedre 2/3 av tynntarmen. Mindre av næringsstoffene blir da tatt opp i tarmen.
   
   
3. Ved at man forminsker magesekken og frakobler det meste av den, samt 1/3 av tynntarmen, får man foandringer både i nerve- og hormonkontnrollsystemene som styrer fordøyelsen. Dettte medfører at de fleste pasienter mister store deler av sultfølelsen og trangen til å spise for mye.

De fleste pasientene er innlagt i 1-3 døgn etter operasjonen og er i arbeid igjen etter 1-6 uker. Etter operasjonen må man gå til jevnlige legekontroller med blodprøver; minimum to ganger årlig de første tre årene, deretter en gang årlig. Tilskudd av vitaminer og mineraler er nødvendig.

Mer informasjon her.

Hei, her er jeg

.. med kjole på.

Kjolejenta har så mange tanker i hodet sitt om dagen.
Tør jeg?
Vil jeg?
Blir det bra?

En ting vet jeg. Det kan ikke fortsette sånn.
Hele mitt voksne liv har jeg kjempet en kamp.
Jeg er sliten nå.