fredag 23. september 2011

Hurra

Jeg har i dag hatt min  b e s t e  dag siden operasjonen
Jeg ser lyset klart og tydelig der fremme
Nå er jeg på vei dit jeg visste jeg ville komme
Jeg er så glad!



tirsdag 20. september 2011

Om å skrelle bort lag for lag

Rart
Et lag er skrelt av meg
Jeg blir enda mer berørt, sårbar, følsom enn vanlig
Hele følelsesspekteret forsterkes 
Jeg er på en måte 'naken'
Naken i sjela

41,64 % av overvekten er borte på fire uker
Hodet skal jo også være med
Så da er det kanskje ikke så rart likevel?

Jeg føler meg lettere i kroppen
Annerledes, men samtidig på vei til å bli den jeg egentlig er
Glede, men også skummelt på en rar måte

Jeg ser meg selv i speilet
Litt blek og noe herjet
Men det er et håp i øynene
Det gjør godt det
Nå er jeg der igjen, det BLIR bra, jeg vet


fredag 16. september 2011

Trist som faen

For første gangen på snart fire uker har brøkdelen av en tanke ramlet i hodet mitt.
Angrer jeg?
Uansett den tøffe tiden jeg hadde i begynnelsen, har aldri tanken streiket meg.
Før i dag.

Det er sikkert mye som ligger til grunn for det. Jeg er forkjølet og pjusk.
Dårlig mat/drikke-dag i går. Enda dårligere mat/drikke-dag i dag. Får ikke i meg særlig.
Kvalm. Spiserøret/halsen plager vettet av meg. Ubehag. Bobler. Gjør meg enda mer kvalm.
Tungt å puste. Jeg må bøye halsen bak og se opp i taket for at det skal lette litt.

Ingenting frister. Jeg blir enda kvalmere av tanken på mat.

Så kommer de tunge tankene smygende. Er det sånn det skal bli?
Skal hverdagen bli en evig kamp?
Mot kvalme, dårlig matlyst, bobling og ekkelhet i spiserøret?
Neida. Jeg vet nok til å vite det blir ikke sånn når man kommer over kneika.
Det går sånn opp og ned for tiden, at jeg blir sliten av meg selv.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Legg meg i dvale og gi meg mat og drikke intravenøst, takk.

Jeg syter nå, jeg vet.
Trist som faen i øyeblikket. Det er sannheten.
I morgen skinner sola igjen, håper vi.

tirsdag 13. september 2011

Sol

Ikke ute, det regner
Men inni meg er det litt sol i dag
Det er fint

mandag 12. september 2011

Opp og ned

Min dag pr tiden:

Drikke
Så vente 10 minutter
Mat
Bruke minst 20 minutter på måltidet
Vente 30 minutter
Drikke frem til neste måltid
Vente 10 minutter
To timer etter første måltid er det mat igjen
Vente/drikke/vente/mat/vente/drikke

Samme rutine til jeg legger meg

Jepp, det jobber jeg med nå

Skal si det går opp og ned i Kjolejentas verden
Litt småtrist i dag
Vært småkvalm i hele dag
Vil ha energi!
Vil ikke bli sliten av å dusje, sortere skittentøy, gå en liten tur med låne-hunden
Vil gå på jobb (evig dårlig samvittighet for å være borte), vil trene, vil gå i marka

Men - det kommer seg nok snart
Plutselig er jeg tilbake både her og der

fredag 9. september 2011

En gledens dag

Jeg har i dag startet på moset periode
Det vil si at jeg kan spise mat, vanlig mat
Bare den tygges veldig godt
Mat i alle måltider
Suppe skal jeg ikke spise på 100 år

HURRA

Jeg gleder meg til å få fylle opp lagrene i kroppen
Jeg gleder meg til energi

Dette blir en prøve/feile-periode
Jeg må finne ut hva kroppen aksepterer og ikke
Spennende tid

HURRA for rutiner og måltider med tyggbar mat

Jeg er så glad, så glad

onsdag 7. september 2011

S T O R T

Det er så stort dette jeg har vært med på
Ofte overveldes jeg helt av følelser
Tårene starter bare å trille
Det ramler ned i meg
Veien frem til avgjørelse
Forventningen i ventetiden
Alle tankene
Roen jeg hadde rett før
Redselen jeg fikk i operasjonssalen
Lettelsen etterpå
Alle forandringene

Det er så stort
Jeg har fått et verktøy
En ny grunnlinje
En ny sjanse
Jeg skal ta vare på verktøyet
Jobben må jeg gjøre selv

For et følelsesmenneske er dette mye å ta inn

Det har blitt noen tårer, ja
Tårer av glede
Tårer av overveldelse
Tårer fordi jeg er så rørt
Tårer for problematisk væskeinntak
Tårer for omsorg jeg mottar
Tårer av forundring over en kropp som endrer seg
Tårer og latter, samtidig

Rare Kjolejenta

Det er så stort det jeg har vært med på
Dette er for resten av livet
Heldigvis

tirsdag 6. september 2011

Den fine dagen med overraskelse på seg

Den fine dagen jeg fikk bud på døren med overraskelse fra tre fantastiske jenter på jobben. Jeg ble varm og rørt langt inn i hjerterota. Virkelig. Så personlig, og så omtenksomt.

Jeg har vært hos legen hvor jeg fjernet agraffene (stifter). Alle slapp så fint, uten at jeg merket noe særlig. Bortsett fra en. Den sto skjevt, slik at de fikk den ikke ut uten å ta med hud. Arrene ser veldig fine ut sa de som forstår seg på det. Har nå tapet arrene, det skal hjelpe til å få penere arr.

Etter operasjonen fikk jeg munnsopp, noe som kan skje. Fikk medisin. Nå - to uker etter - er det like ille. Fikk ny medisin. Jeg tror det er pga soppen jeg har problemer med inntaket og. Håper det blir bra nå. Hele tungen er full av hvitt tykt belegg, det kjennes innimellom som jeg skal kveles bakerst på tungen, som om det vokser oppover. Beklager detaljene. :p 

Etter en gastric bypass er det mange som plutselig er kvitt flere plager. Og da mener jeg plutselig, som i dagen etter. En i min gruppe ble kvitt diabetesen sin. Selv har jeg gått på medisin for høyt blodtrykk. Blodtrykket har vært normalt fra dagen etter operasjonen. Har ikke tatt en eneste tablett.

Moset periode starter bittelitt på torsdag. Jeg kan ikke uttrykke med ord hvordan jeg gleder meg til det. Jeg har fått lov til å tyvstarte med eggerøre allerede nå, for jeg har problemer med å få i meg noe.

Det har vært to tøffe uker, det må jeg innrømme. Men man står i det, og man vet at ting blir bra til slutt. Jeg var forberedt på tøff førstetid, men det er noe annet å kjenne det på kroppen.

Jeg har gått ned 10 kg på to uker. Voldsomme greier.

Moset mat, ja. I to uker. Det er jo tilnærmet vanlig mat, bare at det må moses/tygges godt før det går ned i den nye, lille pinglemagen. Det blir en spennende tid. Det blir som en baby det, smake alt på nytt for første gang igjen.

* Hva tåler jeg?
* Har smaken forandret seg? (Det skjer)
* Blir jeg en som får dumping?
* Hva vil jeg dumpe av?
* Hvordan vil jeg dumpe?
* Hvilke matvarer vil være problematisk for meg med hensyn til å sette seg fast i skjøten?

Fiiin høstdag i dag. Snart håper jeg å være full av energi og like blid som før. Pr i dag er jeg hormonell som bare det, gråter av Idol til og med. Operasjonshormoner. Jeg var lettrørt fra før, men nå skal det lite til, altså. Tenåringen min er lettere oppgitt.

Kjolejenta gleder seg til å bli seg selv. Hun har mer eller mindre vært i hi de siste to ukene, og bare kavet seg fremover i tåke. Men plutselig er jeg der. Jeg kjenner det på meg. <3

fredag 2. september 2011

Ståa

Sliter fortsatt med væskeinntak, det har gått feil vei de siste to dagene
Det må skje en forandring der
Bra ting; gikk tur i dag
Svimmel og ør og pensjonisttempo
Liten tur
Men tur!
Det gjorde utrolig godt for psyken
Målet fra nå er å få til en liten tur hver dag
Aktivitet og proteiner er viktig for ikke å miste så mye muskelmasse
Proteiner blir det for lite av for min del, i denne flytende perioden

Om seks dager skal jeg bytte ut det ene flytende måltidet til most middag
Herreminhatt, sier jeg bare
Ser for meg potetmos og mosa kræsja kjøttkake
Jubel!

Minus 8 kg på 1 uke og 4 dager
Det er ikke så rart jeg føler meg tappet?
Jeg synes det er skremmende mye på så kort tid
Som om kroppen har fått sjokk
Og det har den jo, i grunn

Det er tungt i denne fasen
Angrer ikke i det hele tatt
Men det er tungt
Så ærlig må jeg være
Heldigvis vet jeg flere som har gått veien før meg
Derfor vet jeg at også jeg vil jeg komme gjennom lyset
GLEDES!