De første dagene etterpå

Kvelden før
Tårene satt løst. Veldig løst. Ikke mye søvn den natten.

Operasjonsdagen
Rolig da jeg stod opp.
Ganske rolig da jeg ankom Aleris for EKG.
Rolig da jeg ankom sengeposten.
Rolig i de timene jeg satt der og ventet. Pratet med andre ventende.
Litt urolig/nervøs da jeg fikk beskjed om å skifte og gjøre meg klar for antibiotikakur intravenøst.
Litt betenkt da jeg satt alene på rommet mitt og dinglet med bena fra sykesengen.
Så kom kirurgene, men bare for å si at de skulle spise litt før de hentet meg.
Leste litt i boka mi.
Ba om et hjerte, og ba til Gud.
Kirurgene hentet meg. De trillet sengen og jeg gikk selv. Klump i halsen. Begynte å grine som en unge da jeg kom inn i operasjonssalen og jeg gikk mot korset (vi står delvis oppreist i noe som ser ut som et kors). Masse mennesker. Masse beskjeder hit og dit. Beroligende stemme snakket til meg. Jeg holdt for øynene, ville ikke se. Bare gråt. Tusen millioner inntrykk. Maske på. Enda tok det tid. Så sier en stemme at jeg kommer til å bli borte, samtidig som jeg hører hektiske beskjeder rundt meg. Og borte var jeg.

Våknet på oppvåkningen. Aner ikke hvordan jeg kom meg over i sengen eller inn dit. Apparatet pep hele tiden fordi jeg glemte visst å puste. Kom seg. Kvalm og trøtt. Formen kviknet til. Drakk vann. Og enda mer vann. Men bittesmå slurker. Pinglemage, må vite. Opp og gikk. Gikk/hvilte/gikk/hvilte/gikk. Gikk i trapper, da dette skulle hjelpe på morgendagen. La meg kl 23:00 og sov som en stein til ca kl 5. Etter smertestillende sovnet jeg enda litt.

Dag 1 etter operasjonen
Våknet ganske pigg. Dusj. Havrevelling til frokost. Godt! Så noen timer med informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut og kirurgen. Spiste tomatsuppe – det smakte fantastisk! Vondere og vondere i magen. Luft som beveget seg rundt og presset på så jeg trodde jeg skulle bli gal. At luft kan være så vondt! Ut å gå. Ligge litt. Ut å gå. Vondt. Skarp smerte venstre side. Vanlig. Vi alle hadde det. Strevde meg å få i meg nok væske. Greide det ikke. Føles så fullt. Vanskelig. Fikk en pose væske intravenøst. Sov veldig godt om natten. Våknet i nøyaktig samme sovestilling som jeg sovnet. Ble vekket av sykepleier som kom med medisin. Tanken som dominerte i hodet: Angrer ingenting. Foreløpig.

Dag 2
Utskrives dersom jeg greier 5 dl væske til lunsj. Greide det akkurat. Utskrevet til hotellet. Luft, luft, luft. Fryktelig vondt. Samboeren min hentet meg. Smertene tiltok til kvelden. Føltes fullt i magen. Det bobler oppover brystet. Kan det være vannet? Kom opp i 1,2 l væske. Dette er inkludert supper, proteindrikker og alt. Alt jeg spiser er flytende, selvsagt.

Dag 3
Stod tidlig opp. Tok Fragmin-sprøyta, bare seks igjen. Tok Somac, forebygging av magesår. Har ikke begynt med resten av vitaminene ennå. Venter til jeg kommer hjem. Gikk greit fra morgenen, men utpå dagen begynte det å stoppe seg til i halsen igjen. Bobler. Det hjelper med en dæsj Fun Light i vannet, men det har ikke helt forsvunnet. Gått tur ute. Sovet litt, ble helt gåen. Går frem og tilbake inne i hotelleiligheten her. Sliter med inntak. Har heller ikke lyst på noen ting. Nesten alt lukter kvalmt. Dagen har bestått av vann med Fun Light, tomatsuppe, proteindrikk. Jobber som en helt med å få meg væske. En heldagsjobb, dette.

Aleris var topp. Trygt. De har gjort det før. Det merkes.