Jeg har ikke følt at jeg har vært på slankekur dette året, ikke i det hele tatt. Selv om jeg ikke har spist/spiser alt det jeg spiste før operasjonen (mitt valg), så har slanketanken vært helt fraværende. Det er fordi jeg var fast bestemt, helt fra starten av, at jeg forandringene skulle starte fra dag 1. En bedre sjanse enn dette ville jeg aldri få, derfor skulle jeg gripe den. Og det gjorde jeg. Kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner en eneste ting fra livet mitt som det var før operasjonen. Jeg har bare fått så uendelig mye mer.
Jeg er nå, som 40-åring, i den beste form jeg noensinne har vært i. Jeg har alltid likt å trene, men det kan ikke sammenlignes med hvordan det er å trene som normalvektig. Jeg har blitt en jogger, og det er en stor seier. ♥ Jeg trener 2-4 ganger pr uke, veksler mellom jogging, dansetimer og gruppetimer med styrke. Elsker å bruke kroppen, svette, ta meg skikkelig ut. Også når det er ferie. Det hører liksom til nå. Jogging er så suverent, fordi det kan gjøres overalt. :glis:
Jeg digger mitt nye liv. Sånn er det. Digger!
Små måltider hver 2./3. time, all den tid jeg er våken. Perfekt. Det har jeg også prøvd mange ganger før, men ikke fått det til over lengre tid. Nå har jeg fått det til i ett år. Nå har det blitt meg. Rett og slett. Kroppen min liker det.
Verktøyet mitt og jeg er et superteam, vi har jobbet så bra sammen dette året! Verktøyet har gjort sin del, og jeg har gjort min. Jeg håper det har gitt meg grunnlaget til at vekttapet er varig denne gangen. Utenom stabiliseringskiloene som antagelig kommer etterhvert, da.
Jeg sender gode, varme tanker til Aleris, og i tillegg gir jeg meg selv en god klapp på skuldra.
Normalvektig! ♥
118,90 % av overvekten borte.
