Den fine dagen med overraskelse på seg

Den fine dagen jeg fikk bud på døren med overraskelse fra tre fantastiske jenter på jobben. Jeg ble varm og rørt langt inn i hjerterota. Virkelig. Så personlig, og så omtenksomt.

Jeg har vært hos legen hvor jeg fjernet agraffene (stifter). Alle slapp så fint, uten at jeg merket noe særlig. Bortsett fra en. Den sto skjevt, slik at de fikk den ikke ut uten å ta med hud. Arrene ser veldig fine ut sa de som forstår seg på det. Har nå tapet arrene, det skal hjelpe til å få penere arr.

Etter operasjonen fikk jeg munnsopp, noe som kan skje. Fikk medisin. Nå - to uker etter - er det like ille. Fikk ny medisin. Jeg tror det er pga soppen jeg har problemer med inntaket og. Håper det blir bra nå. Hele tungen er full av hvitt tykt belegg, det kjennes innimellom som jeg skal kveles bakerst på tungen, som om det vokser oppover. Beklager detaljene. :p 

Etter en gastric bypass er det mange som plutselig er kvitt flere plager. Og da mener jeg plutselig, som i dagen etter. En i min gruppe ble kvitt diabetesen sin. Selv har jeg gått på medisin for høyt blodtrykk. Blodtrykket har vært normalt fra dagen etter operasjonen. Har ikke tatt en eneste tablett.

Moset periode starter bittelitt på torsdag. Jeg kan ikke uttrykke med ord hvordan jeg gleder meg til det. Jeg har fått lov til å tyvstarte med eggerøre allerede nå, for jeg har problemer med å få i meg noe.

Det har vært to tøffe uker, det må jeg innrømme. Men man står i det, og man vet at ting blir bra til slutt. Jeg var forberedt på tøff førstetid, men det er noe annet å kjenne det på kroppen.

Jeg har gått ned 10 kg på to uker. Voldsomme greier.

Moset mat, ja. I to uker. Det er jo tilnærmet vanlig mat, bare at det må moses/tygges godt før det går ned i den nye, lille pinglemagen. Det blir en spennende tid. Det blir som en baby det, smake alt på nytt for første gang igjen.

* Hva tåler jeg?
* Har smaken forandret seg? (Det skjer)
* Blir jeg en som får dumping?
* Hva vil jeg dumpe av?
* Hvordan vil jeg dumpe?
* Hvilke matvarer vil være problematisk for meg med hensyn til å sette seg fast i skjøten?

Fiiin høstdag i dag. Snart håper jeg å være full av energi og like blid som før. Pr i dag er jeg hormonell som bare det, gråter av Idol til og med. Operasjonshormoner. Jeg var lettrørt fra før, men nå skal det lite til, altså. Tenåringen min er lettere oppgitt.

Kjolejenta gleder seg til å bli seg selv. Hun har mer eller mindre vært i hi de siste to ukene, og bare kavet seg fremover i tåke. Men plutselig er jeg der. Jeg kjenner det på meg. <3